Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn. så sier Stasi at du må bli informant, ellers får hun ikke plass.
1. Hva er valgmulighetene
Jeg har kommet i en håpløs situasjon med datteren min for at hun skal komme på Universitetet som hun har jobbet hardt med og gledet seg. Spørsmålet er om jeg skal bli informant eller ikke. Å være informant under den kalde krigen ble sett på som angivere, og de ble i liten grad informert om hva hensikten med deres virksomhet var, eller hva opplysningene de ga, ble brukt til. Da ble du en Inoffizielle Mitarbeiter. . Hvis du ikke takket ja til å bli informant måtte du tåle konsekvensene du fikk av Stasi folket. Hvis du takket nei til å bli informant hadde du kanskje ikke så mange valg å velge mellom.
2. Hva ville du gjort?
Det finnes to ulike tenkemåter eller etiske modeller. den ene er konsekvensetikk, dvs riktige handlinger er de som gir godt resultat. Pliktetikk er at riktige handlinger er de som følger gode normer.
Først ville jeg tenke grundig gjennom konsekvensene for familien min, spesielt datteren min. Det informanter gjorde var å gi opplysninger til Stasi om sitt eget folk. Jeg ville fått dårlig samvittighet.
Hvis jeg hadde sagt ja til Stasi ville plassen til datteren min fått universitetetplass. Jeg ville at datteren min skulle få en god utdanning og denne ville gi henne mange muligheter. Hun kunne begynne på sine studier akkurat som hun hadde planlagt og fullført sin utdannelse. Deretter jobbe med det hun ønsket seg. Men da ville jeg måtte bli informant og sende informasjon til Stasi om mine egne mennesker omkring meg. Hva ville skje med de menneskene jeg sendte informasjon om? Ville de havne i fengsel, bli torturert eller dø som følge av min informasjon. Jeg får dårlig samvittighet. Dersom jeg ønsket at datteren min skulle komme på universitetet hadde jeg ikke noe valg uten å måtte bli informant. Kunne datteren min klare å skaffe seg samme utdannelse annet sted utenom å måtte gå på universitetet ville dette vært bedre for å unngå og arbeide for Stasi. Vennene mine og familien min ville ikke like meg lenger som person og den jeg egentlig er. Hvis jeg ikke kjente til hva en informant var ville svaret kanskje vært ja.
Min Konklusjon i denne håpløse situasjonen ville jeg tatt konsekvensetikk fordi riktige handlinger er de som gir godt resultat.
Min Konklusjon i denne håpløse situasjonen ville jeg tatt konsekvensetikk fordi riktige handlinger er de som gir godt resultat.
Hva ville skje om jeg takket nei til tilbudet som informant?
Hadde datteren min noen sjanse til å kunne begynne å jobbe eller får seg den utdannelsen hun så gjerne ønsket seg? Ville fremtiden til min datter sett mørk ut? Hva ville skje med meg og min familie, ville vi også havne i fengsel hos Stasi og bli torturert. Kanskje jeg mistet jobben min og ikke fikk penger å leve for. Hva med jobben til mine andre venner og i familien, ville de også miste sine jobber. I den situasjonen det var under den kalde krigen var det sikkert et veldig vanskelig valg både å si ja, og si nei. Noen valgte sikkert å si ja, og noen valgte å si nei. Hvem valgte egentlig rett? Jeg synes dette er et så vanskelig spørsmål å svare på nå at dette blir helt umulig. Dette fordi det ikke er lett å sette seg i den situasjonen disse menneskene var i når Stasi ville ha tak i informanter. Hvis jeg visste hva den informasjonen ble brukt til og hva andre mennesker kunne bli utsatt for, ville jeg sagt nei.
Hadde datteren min noen sjanse til å kunne begynne å jobbe eller får seg den utdannelsen hun så gjerne ønsket seg? Ville fremtiden til min datter sett mørk ut? Hva ville skje med meg og min familie, ville vi også havne i fengsel hos Stasi og bli torturert. Kanskje jeg mistet jobben min og ikke fikk penger å leve for. Hva med jobben til mine andre venner og i familien, ville de også miste sine jobber. I den situasjonen det var under den kalde krigen var det sikkert et veldig vanskelig valg både å si ja, og si nei. Noen valgte sikkert å si ja, og noen valgte å si nei. Hvem valgte egentlig rett? Jeg synes dette er et så vanskelig spørsmål å svare på nå at dette blir helt umulig. Dette fordi det ikke er lett å sette seg i den situasjonen disse menneskene var i når Stasi ville ha tak i informanter. Hvis jeg visste hva den informasjonen ble brukt til og hva andre mennesker kunne bli utsatt for, ville jeg sagt nei.
3. Hva var egentlig Stasi?
Stasi, var etterretningstjenesten og det politiske politiet i det tidligere kommunistdiktaturet DDR (Øst-Tyskland) fra 1950 til 1990. Stasi var fremfor alt et undertrykkelses- og overvåkningsinstrument for det statsbærende kommunistpartiet, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, som hadde som oppgave å overvåke alle sider ved innbyggernes liv og bekjempe motstandere av regimet. Stasi hadde 89 000 ansatte og 179 000 eksterne agenter, såkalte uoffisielle medarbeidere. I DDR var det 17 millioner innbyggere, altså var det 1 prosent som overvåket resten av befolkningen.
Det var også stasiaktivitet i Norge.
Ny Forskning viser at mye og viktig informasjon om Norske militære og politiske forhold ble rapportert av Stasi-agenter. DDR hadde fra 1973 en ambassade i Norge, og i likhet med alle andre land med ambassader, var det agenter blant diplomatene, såkalte residenter. Når Stasiagenter var i Oslo på oppdrag, likte de å bo på Ritz Hotell da dette var yndlingshotellet deres. I dag heter dette hotellet Gabelshus og ligger i nærhetn av Bygdø Alle.
Enheten som var ansvarlig for norsk spionasje het III/A/2 og omfattet også Danmark, Sverige, Finland Østerrike, Sveits, Portugal og Spania. Avdelingen hadde 20 medarbeidere. En av agentene hadde kodenavn Marcel, og var svært aktiv. Man vet forstatt ikke hvem dette er, men han kan ha vært Norsk.
Det var også stasiaktivitet i Norge.
Ny Forskning viser at mye og viktig informasjon om Norske militære og politiske forhold ble rapportert av Stasi-agenter. DDR hadde fra 1973 en ambassade i Norge, og i likhet med alle andre land med ambassader, var det agenter blant diplomatene, såkalte residenter. Når Stasiagenter var i Oslo på oppdrag, likte de å bo på Ritz Hotell da dette var yndlingshotellet deres. I dag heter dette hotellet Gabelshus og ligger i nærhetn av Bygdø Alle.
Enheten som var ansvarlig for norsk spionasje het III/A/2 og omfattet også Danmark, Sverige, Finland Østerrike, Sveits, Portugal og Spania. Avdelingen hadde 20 medarbeidere. En av agentene hadde kodenavn Marcel, og var svært aktiv. Man vet forstatt ikke hvem dette er, men han kan ha vært Norsk.
Kilder
http://www.festningsverk.no/stasifengselet.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Stasi
Aftenposten artikkel 22. og 27. september 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar